Tidligere notater

Jøssund er et sogn og en tidligere kommune i Trøndelag, etablert i 1896 ved utskilling fra Åfjord. Jøssund var fra 1964 en del av Bjugn kommune, og er fra 2020 en del av Ørland kommune.

Jøssund ble fradelt Åfjord som en egen kommune med 1 529 innbyggere 1. januar 1896. 1. januar 1964 ble Jøssund slått sammen med Bjugn, Nes og nordre del av Stjørna til den nye kommunen Bjugn. Jøssund hadde ved sammenslåingen 1 917 innbyggere.

Grendene Vallersund (med Valsøya, Vallersund Gård, Tranøya og fjordarmen Koet) og Lysøysund ligger i Jøssund. Lauvøyfjorden og Asenvågøy fyrstasjon ligger også i Jøssund.

Nye Jøssund kirke ble bygd i 1875 og vigslet den 27. april 1876 av Biskop Grimeland.

Døpefonten er kommet fra den gamle Jøssund kirke. Det samme gjelder klokken som henger i våpenhuset og lesepulten i koret. Den gamle kirken ble revet i 1875.

654 Jøssund

Historikk: se 651 Bjugn og 655 Åfjord. Ministerialbøker før 1880; se 655 Åfjord. Sjeleregister 1794 og 1826-1827; se Fosen prosti.

651 Bjugn

Bjugn og Stjørna var i 1589 en del av Ørland hovedsokn, Nes var anneks i Ørland, og Jøssund var anneks til Åfjord prestegjeld.

Ved åpent brev 31.1.1633 ble det tillatt å bygge kirke i Bjugn. Det var en benådningskirke for sildefiskerne, og kirken fikk ikke status som soknekirke før ved delingen av Ørland prestegjeld.

Ved kgl.res. 21.7.1852 ble Bjugn og Stjørna i hovedsoknet og Nes sokn i Ørland utskilt som Bjugn prestegjeld, med Bjugn som hovedsokn og Nes og Stjørna som annekssokn. Det ble tillatt å bygge kirke for Stjørna på gården Hegvik. Delingen skulle tre i kraft når Stjørna (og Værnes) kirke var ferdig. I Ørland kirkebok finnes forretninger for Bjugn prestegjeld langt ut i 1856.

Ved kgl.res. 26.3.1870 ble Søndre Haldorhavn (lnr 153b i Åfjord og lnr 191b i Bjugn) overført fra Jøssund sokn i Åfjord prestegjeld til Nes sokn i Bjugn prestegjeld. Ved kgl.res. 15.1.1876 ble det tillatt å bygge ny kirke for Nes sokn på Hellemsflotten. Den gamle kirken på Nes ble solgt til Austefjorden i Volda. Ved kgl res. 3.5.1879 ble deler av gården Eid (Furunes, Småkran og Asplia) overført fra Stjørna til Bjugn sokn. Kgl.res. 7.3.1908 bestemte at soknepresten 2 ganger årlig skulle holde jordpåkastelse på Frengen hjelpekirkegård i Stjørna sokn. Ved kgl.res. 12.8.1909 ble Ramsvik bedehus i Stjørna sokn tillatt vigslet til kirkelig bruk med 4 gudstjenester årlig. I brev fra KUD til stiftsdireksjonen 8.9.1966 ble det bestemt at Jøssund sokn i Åfjord prestegjeld fra 1.1.1967 skulle overføres til Bjugn prestegjeld.

Kirkebøker før 1857; se 659 Ørland. Storparten av Bjugn prestearkiv, deriblant kirkebøker 1857-1924, gikk tapt ved to branner vinteren 1924.

655 Åfjord

I 1589 besto prestegjeldet av Å hovedsokn og annekset Jøssund. Prestegjeldet hadde en prest.

Ifølge Erlandsen skal Åfjord prestegjeld "i ældre Tider" ha vært kapellani, dels til Ørlandet, dels til Bjørnør.

Ved kgl res. 11.8.1846 ble Nordre Haldorhavn (lnr 190b) overført fra Nes sokn i Ørland prestegjeld til Jøssund sokn i Åfjord. Ved kgl.res. 4.11.1865 ble gårdene Tiltrem, Hellesvik og Ytre og Indre Olden overført fra Åfjord til Jøssund sokn.

Ved kgl.res. 26.3.1870 ble Søndre Haldorhavn (lnr 153b i Åfjord og lnr 191b i Bjugn) overført fra Jøssund sokn i Åfjord prestegjeld til Nes sokn i Bjugn prestegjeld. Ved kgl.res. 5.5.1875 ble det tillatt å oppføre en ny kirke for Jøssund sokn på Mandalen etter at kgl.res. 4.5.1872 hadde bestemt at kirken skulle bygges på Jøssund. Ved kgl.res. 16.6.1877 ble det tillatt å bygge ny kirke for Å hovedsokn på prestegårdens tomt. Ved kgl.res. 13.7.1934 ble det bestemt at det sivile og geistlige inndelingsnavnet Å skulle endres til Åfjord.

Brev fra KUD til stiftsdireksjonen 8.9.1966 bestemte at Stokksund sokn fra 1.1.1967 skulle overføres fra Bjørnør til Åfjord prestegjeld. Samtidig ble Jøssund sokn overført til Bjugn prestegjeld. Ved brev fra KUD til stiftsdireksjonen 11.3.1970 ble det bestemt at Grøttingen (gnr 105) i Åfjord fra 1.4.1970 skulle overføres fra Stoksund til Åfjord sokn.